Den første ekte LED-lampen ble oppfunnet på begynnelsen av 1960-tallet hos General Electrics utviklingsavdeling av Nick Holonyak Jr. – og var en liten rød diode, som minner om den du garantert har på fjernsynet, som minner deg om at det står på standby.
Oppfinnelsen var en videreutvikling av den infrarøde LED-en, som Gary Pittman og Robert Biard fant opp året før hos Texas Instruments, og i likhet med forgjengeren var det lange utsikter til et egentlig formål for de små diodene.
Gjennom 60- og 70-tallet ble flere farger og LED-nyanser oppfunnet, og samtidig ble de små lyskildene mer og mer effektive – det var imidlertid den klassiske sparepæren, som egentlig er et lysstoffrør, som vant våpenkappløpet om å bli
sparepærenSparepæren var en liten kjepper i hjulet for utviklingen av kommersielle LED-pærer – men selv om utviklingen nå ikke har hatt den hastigheten den har hatt inntil nå, fortsatte den like stille innenfor LED-lys – og i 1994 ble den ultra-lyseblå LED oppfunnet, som gjorde LED-skjermene mulig, og som indirekte gjorde at man endelig kunne produsere en LED-pære som lyste like godt som en klassisk glødepære.
CRI står for Color Rendering Index, og beskriver hvor godt en pære gjengir lys. I lang tid hadde LED-lys vært plaget av dårlig fargegjengivelse – og nettopp det problemet kunne kraftige blå LED-lys løse. Sendes det blå lyset ut gjennom en pære, som innvendig er belagt med gult fosfor, skapes det et hvitt lys – fosfor har forresten navnet sitt fra det greske ordet for lysbringer.
I de neste årene jobbet folk med å finpusse den hvite LED-en – og det kom for alvor gang i innovasjonen etter USA's Department of Energy oppdaget hvor mye strøm LED-pærer potensielt kunne spare.
Vil du se vårt utvalg av pærer,
kan du klikke her!