Hvordan innreder vi med lys i boligen?



HVORDAN INNREDER VI MED LYS I BOLIGEN?
Hos Lampemesteren opplever vi daglig hvor vanskelig det kan være å finne den belysningen som passer etter ønsker og behov. Du forelsker deg i en lampe og kjøper den, men hjemme ser det absolutt ikke ut slik at du hadde forestilt deg. Kan du gjenkjenne dette og nikke bekreftende til fortvilelsen i å skulle finne det rette lyset til hjemmet ditt, så har vi noen tommelfingerregler til deg her:
Innred rommene dine i ’lyslag’
Innenfor lysdesign jobber vi med begrepet ”lyslag”, som med andre ord er begrepet for å innrede med flere lysgivere som gir forskjellige lys til rommet. Når man bygger et rom opp i lyslag, vil det si at man jobber med omgivende diffust grunnlys, soner av mer direkte funksjonslys og supplerende spot-lyspunkter.

Det diffuse grunnlyset er det lyset som omgir hele rommet. Det kan både komme fra vinduer, opplyste vegger som reflekterer lyset, eller en lampe der lyskilden er skjermet og der lampen avgir lys ut i alle retninger.

Sonene med direkte funksjonslys er de større overflatene og stedene i rommet der det er mer belyst enn resten av rommet. Dette kan f.eks. være en god idé å ha over en kjøkkendisk, spisebordet eller i et lesehjørne.

Spot-lyspunktene oppstår når det er små lysgivere plassert i mørke områder. Dette kan f.eks. være en liten bordlampe inne i et reolsystem, stearinlys i vinduskarmen eller en enkelt pendel i et hjørne der lyskilden er synlig.

Vi blir positivt stimulert når vi benytter oss av alle tre belysningstyper i samme rom. Under har vi skissert noen eksempler som nettopp viser innredning i lyslag.
Lag et raskt estimat av lyset før kjøp
Å lage 100% korrekte lysberegninger er forholdsvis komplekst og ikke noe man kan gjøre uten riktig verktøy. Imidlertid kan man lage en rask cirka beregning av hvorvidt en lampe gir den ønskede lysmengden.

Det første man skal se etter er lampens gitte lysmengde. Dette kan du finne under lampens tekniske spesifikasjoner. Her er det ’lumen’-verdien (forkortet lm) som beskriver lysmengden. Hvis du kun kjenner lyskilden (pæren) som skal brukes, kan du under lyskildens tekniske spesifikasjoner finne lyskildens lumen.  

Bruker du halogen-lyskilder kan du noenlunde gå ut fra nedenstående:
15W = 140 lumen
25W = 250 lumen
40W = 470 lumen
60W = 800 lumen
75W = 1050 lumen
100W = 1520 lumen

I tillegg skal du kjenne lysbehovet ditt. Er det arbeidsbelysing eller hyggelig bakgrunnslys som du gjerne vil ha i det tiltenkte området? Det er spesifikasjoner som kan guide deg i retning av hvor mye lys f.eks. ’arbeidsbelysning’ er. Disse spesifikasjonene er spesifisert i enheten Lux (forkortet lx). Lux er enheten for lumen/m2.

Arbeidsbelysning = ca. 500 lx
Generell avdempet rombelysning = ca. 200 lx


Som en siste detalj må du vite rommets størrelse eller overflatens størrelse, avhengig av om det er f.eks. et spisebord du vil beregne lyset til eller f.eks. stuen som helhet.

Når du kjenner lampens lumen-verdi (lm), ditt behov for lys (lx) og størrelsen av flaten som skal belyses (m2), kan du bruke nedenstående formel til å beregne frem og tilbake, og dermed finne ut hvilken lampe eller hvor mange lamper du trenger til nettopp ditt behov.

Lm = Lx * m2
For å gjøre det litt mer klart, har vi beregnet to tenkte eksempler:


Stuen
Du har en stue på 20 m2 og vil gjerne ha generell rombelysning på de ca. 200 lx., kan du bruke formelen til å beregne hvor mange lumen du har behov for. Beregningen vil se ut som følgende:

200 lx * 20 m2 = 4000 lm

Det vil si at du trenger 4000l lm for å få stuen opplyst skikkelig. Disse 4000 lm kan selvsagt fordeles ut på flere lamper. Følger man tips nr. 1, vil det være en god idé å fordele de 4000 lm ut på forskjellige typer lyskilder. F.eks. kunne man hatt en glass-pendel som gir diffust lys ut til alle sider på ca. 1500 lm, en bordlampe i reolen på ca. 300 lm og to gulvlamper på henholdsvis ca. 1100 lm hver.  



Spisebordet
I eksempel nummer to vil du gjerne vite hvor mange lamper du trenger for å kunne lyse opp spisebordet ditt skikkelig. Spisebordet ditt er ca. 2 m2, og ved spisebordet vil du gjerne ha god arbeidsbelysning på ca. 500 lx. I dette scenariet ville beregningen se slik ut:

500 lx * 2 m2 = 1000 lm.

Dermed skal lampen eller lampen sammenlagt gi en lysmengde på 1000 lm. Om dette er fordelt på tre lamper på ca. 300 lm, eller på en lampe på ca. 1000 lm i seg selv, har ikke noe stor betydning for om lysbehovet ditt oppfylles.

Få veggene til å reflektere lyset og løfte rommet opp
Det tredje tipset er faktisk veldig enkelt, men sannsynligvis noe de færreste tenker over. I utgangspunktet reflekterer alle overflater en andel av lyset som treffer det. Lyse overflater reflekterer mer lys enn mørke overflater. Hvite overflater, uansett om de er matte eller blanke, reflekterer mer enn 90% av lyset som kastes på dem. Dette gir en opplagt mulighet til å bruke større lyse overflater som lysgivere til rommet.

Helt konkret kan man skape et rolig indirekte lys ved å lyse opp veggene, i stedet for å tenke at man skal lyse opp et område. Har man eksempelvis et mørkt hjørne i stuen sin, kan man med fordel velge en stålampe som gir lys oppover (up-light). Her vil man få utnyttet både takets hvite overflate og de to omsluttende veggene. Dette vil gjøre rommet større uten at du blendes, samtidig vil du unngå at det blir skapt et spotlys nedover hjørnet, som du f. eks. Vil oppleve ved å ha en lampe med kun nedoverrettet lys.

En mer moderne løsning der det også arbeides med det indirekte reflekterende lyset, er å benytte påbygningsspotter, som er vippet og dermed fokusere lyset direkte inn på veggene. Dette kan være en god løsning i en smal gang, da dette vil åpne opp gangens bredde uten på noen måte å blende eller fylle rommet.  

Nedenfor kan du se noen eksempler på hvordan man med fordel kan benytte større lyse overflater til å lyse opp rommet.