Hvordan innreder vi med lys i boligen?

HVORDAN INNREDER VI MED LYS I BOLIGEN?

Hos Lampemesteren opplever vi daglig hvor vanskelig det kan være å finne den belysningen som passer dine ønsker og behov. Du forelsker deg i en lampe og kjøper den, men hjemme ser den ikke ut som du hadde forestilt deg. Hvis du kjenner deg igjen i dette og nikker gjenkjennende til fortvilelsen over å finne riktig belysning til hjemmet ditt, får du her noen tommelfingerregler som kan hjelpe deg med å ta den riktige avgjørelsen!

Design rommene dine i 'lyslag' Innen lysdesign jobber vi med begrepet 'lyslag', som med andre ord er konseptet med å designe med flere lyskilder som gir forskjellig lys til rommet. Når man lagdeler et rom, arbeider man med omgivelseslys, diffust omgivelseslys, soner med mer direkte funksjonslys og supplerende punktbelysning.

Diffust omgivelseslys er det lyset som omslutter hele rommet. Det kan komme fra vinduer, opplyste vegger som reflekterer lyset eller en lampe der lyskilden er avskjermet og lampen sender ut lys i alle retninger.

Sonene med direkte funksjonslys er de større flatene og stedene i rommet som er mer opplyst enn resten av rommet. Dette kan for eksempel være over kjøkkenbenken, spisebordet eller i en lesekrok.

Spotlights oppstår når små lyskilder plasseres i mørke områder. Det kan f.eks. være en liten bordlampe i en reol, stearinlys i vinduskarmen eller en enkelt pendel i et hjørne der lyskilden er synlig.

Vi blir positivt stimulert når vi bruker alle tre typer belysning i samme rom. Nedenfor har vi skissert noen eksempler på interiørdesign i flere lag.

Gjør en rask lysberegning før du kjøper Å gjøre 100 % nøyaktige lysberegninger er relativt komplisert og ikke noe du kan gjøre uten de rette verktøyene. Det er imidlertid mulig å gjøre en rask beregning av om en lampe vil gi den ønskede lysmengden.

Det første du bør se etter, er lampens lumenutbytte. Dette finner du under lampens tekniske spesifikasjoner. Her er det "lumen"-verdien (forkortet lm) som beskriver lysmengden. Hvis du bare vet hvilken lyskilde (lyspære) som skal brukes, finner du lyskildens lumen under lyskildens tekniske spesifikasjoner.

Hvis du bruker halogenlyskilder, kan du grovt sett regne med følgende:
15W = 140 lumen
25W = 250 lumen
40W = 470 lumen
60W = 800 lumen
75W = 1050 lumen
100W = 1520 lumen

I tillegg til lumen må du vite hva slags belysningsbehov du har. Er det arbeidsbelysning eller hyggelig bakgrunnsbelysning du ønsker i det tiltenkte området? Det finnes spesifikasjoner som kan gi deg en pekepinn på hvor mye lys som for eksempel er "arbeidsbelysning". Disse spesifikasjonene oppgis i enheten lux (forkortet lx). Lux er enheten for lumen/m2.

Arbeidsbelysning = ca. 500 lx
Generell nedtonet rombelysning = ca. 200 lx

Som en siste detalj må du vite hvor stort rommet er, eller hvor stor flaten er, avhengig av om du for eksempel vil beregne lyset for et spisebord eller kanskje for hele stuen.

Når du kjenner lampens lysutbytte (lm), belysningsbehovet ditt (lx) og størrelsen på flaten som skal belyses (m2), kan du bruke formelen nedenfor til å regne frem og tilbake for å finne ut hvilken lampe eller hvor mange lamper du trenger for dine spesifikke behov.

lm = lx * m2

For oversiktens skyld har vi regnet ut to hypotetiske eksempler:

Stue
Du har en stue på 20 m2 og vil gjerne ha en allmennbelysning på rundt 200 lx, så du kan bruke formelen til å beregne hvor mange lumen du trenger. Beregningen vil se ut som følger:

200 lx * 20 m2 = 4000 lm

Det betyr at du trenger 4000 lm for å belyse stuen din skikkelig. Disse 4000 lm kan enkelt fordeles på flere lamper. Hvis du følger tips nummer 1, er det en god idé å fordele de 4000 lm på ulike typer lyskilder. Du kan for eksempel ha en glasspendel som sprer lyset til alle sider på ca. 1500 lm, en bordlampe i bokhyllen på ca. 300 lm og to gulvlamper på ca. 1100 lm hver.

Spisebordet
Det kan være lurt å vite hvor mange lamper du trenger for å lyse opp spisebordet. Spisebordet er ca. 2 m2, og ved spisebordet ønsker du en god arbeidsplassbelysning på ca. 500 lx. Beregningen i dette scenariet vil se slik ut:

500 lx * 2 m2 = 1000 lm.

Det betyr at lampen eller lampene til sammen må gi en lysstrøm på 1000 lm. Om denne er fordelt på tre lamper på ca. 300 lm eller én lampe på ca. 1000 lm alene, har liten betydning for om belysningsbehovet dekkes.

Få veggene til å reflektere lyset og løfte rommet Det tredje tipset er egentlig veldig enkelt, men sannsynligvis noe de fleste ikke tenker over. I utgangspunktet reflekterer alle overflater en viss andel av lyset som treffer dem. Lyse overflater reflekterer mer lys enn mørke overflater. Hvite overflater, enten de er matte eller blanke, reflekterer mer enn 90 % av lyset som treffer dem. Dette gir en ideell mulighet til å bruke større, lyse flater som lyskilder i rommet.

Du kan nemlig skape et rolig, indirekte lys ved å belyse veggene i stedet for å tenke at du må lyse opp et område. Hvis du for eksempel har et mørkt hjørne i stuen, kan du med fordel velge en gulvlampe som gir lys oppover (up-light). Da utnytter du både den lyse overflaten i taket og de to omkringliggende veggene. Det gjør rommet større uten at du blir blendet. Samtidig unngår du å skape et spotlight nedover i hjørnet, slik du vil oppleve med en lampe som kun lyser nedover (down-light).

En mer moderne løsning, som også fungerer med indirekte reflektert lys, er å bruke utenpåliggende spotlights som vippes slik at lyset rettes direkte mot veggen. Dette kan være en god løsning i en smal korridor, da det åpner opp korridorens bredde uten å blende eller fylle rommet på noen måte.