Nedenfor er det et utdrag fra forskjellige intervjuer fra en rekke designmagasiner fra Europa og Asia som har blitt laget i løpet av de siste årene. De er utvalgt og sammensatt så de på elegant vis understreker og definerer hva produsenten (og mannen) David Trubridge står for.
NÆRING
Jeg higer etter å finne en måte hvor vi kan tilføre kulturell næring til folks liv uten å bruke dyrebare ressurser og energi. Vi har alt for mye 'stuff' (ting) i våre hjem, som i bunn og grunn ikke er mer enn junkfood for øynene, designet til å etterlate oss sultne etter mer. Hvordan kan vi skape ekte og varig næring uten å ende opp med rotet av ofte ubrukelige objekter, som sløser verdifulle ressurser og skader miljøet?! Design som ikke løser dette problemet er, tror jeg, både uansvarlig og irrelevant.
MOTE
Jeg er ikke interessert i trender eller mote, da dette kun gjør deg til en ´follower´. Jeg forsøker å finne mitt eget hjerte og ha tillit til å snakke ut i fra denne, med en dypfølt integritet og med min egen stemme. Jeg liker ikke den nåværende trenden innenfor design, som søker originalitet i det kloke, vittige eller ironiske - slike gimmicks er one-liner vitser vi ler av én gang, men som raskt blir glemt. Jeg kan ikke alltid være på mote, men jeg tror på at i det lange løp vil integritet, originalitet og konsekvens være viktige og vinnende faktorer, fordi hver og en kunstner er unik.
Jeg ønsker ikke å nevne hva som tilsvarer en overfladisk popsang, da de nok kan være den største hiten i dag, men er borte i glemselens tåker i morgen. Det er min drøm å skape noe slik som Bachs musikk, som ikke bare huskes, men som den dag i dag fortsatt kan inspirere, selv hundrevis av år senere.
DESIGNPROSESSEN
Jeg designer ikke for å oppfylle en simpel praktisk funksjon. Jeg designer for å kommunisere, for å fortelle en historie, for å formidle hva jeg finner i fjellene og ørkenen, og hva det vil si å være et menneske. Som kunstner utvikler jeg former og skaper et ordforråd ut i fra hva jeg ser og føler rundt meg. Dette er mitt personlige språk, som jeg benytter til å fortelle min historie. Som designer kan jeg deretter bruke formene og det skapte ordforrådet i mine design. Hvis ikke jeg som person var så dypt involvert og forankret i de innledende delene av skapelsesprosessen, ville ikke mitt arbeid kunne utvikle seg og jeg ville ende opp med å kun omplassere og endre streker og tanker som er tenkt på av andre før meg, og hva er vitsen med det?
Jeg benytter den viten mitt håndverk gir meg til å skape et design. Kunst, kunsthåndverk og design er alle like viktige deler av hele den kreative prosessen.
DERFOR HAR VI BRUK FOR KUNST
Jeg tror på at vi har behov for store kunstverk, da de er med på å definere hva det vil si å være et menneske. Kunst er veldig viktig, da det hele tiden stiller spørsmålstegn ved og presser våre grenser for forståelse og opplevelse. Det er kunsten å finne kanten, som skaper den friksjonen som holder livsgnisten tent. Uten kunstens konstante bevegelse, er vi statiske og livløse. Kunstnere er de genetiske mutasjonene som er avgjørende for den fortsatte filosofiske og mentale utviklingen av mennesket. De fleste vil dø ut og bli glemt, men hvis vi ikke er for å oppmuntre dem alle, vil vi gå glipp av de få geniale og vitale fremskrittene.