Charlotte Perriand

Charlotte Perriand ble født i Paris, og var datter av en skredder og en syerske. Hun hadde et naturlig talent for tegning, og meldte seg inn på École de L'Union Centrale des Arts Décoratifs i en ung alder, hvor hun leste møbeldesign frem til 1925, og hvor hun blant annet ble undervist av Art Deco-legenden Henri Rapin.  

Det var derfor ganske spesielt at hun ble så tiltrukket av den sveitsiske designeren og ornamentdreperen, Le Corbusier, som stolt uttalte at hjemmet var en maskin å bo i, og at arkitektur handler om å sette ting i orden. Han var rigid, og han var en spydspiss i motbevegelsen mot det utsmykkede og overdådige som preget Art Nouveau.  

Charlotte Perriand hadde, kort tid etter at hun fullførte utdannelsen sin, skapt utstillingen «baren under taket», eller Bar sous le Toit, til Salon d’Automne-utstillingen i 1927, som bestod av blanke aluminiums- og nikkelbelagte gjenstander som danner en stor bar, bord, hyller og stoler med skinnputer. Utstillingen refererte til maskinalderen, og hennes bruk av metaller skiller henne fra samtidens glede over utsmykkede og håndlagde treprodukter – men selv om utstillingen var en suksess, var hun ikke fornøyd; Charlotte Perriand ville skape produkter som ikke bare var for de rike, men for alle.  

Hun hadde et stort ønske om å jobbe for Le Corbusier fordi hun hadde lest bøkene hans, men da hun søkte jobb hos ham samme år, ble hun avvist med de berømte ordene Corbusier selv: ”vi broderer ikke puter her, frue.”

Tiden hos Le Corbusier (1927 – 1937)

Da Le Corbusier besøkte Baren under Taket, ble det klart for ham at han hadde tatt feil av den unge kvinnelige franske designeren – og Charlotte Perriand ble tilbudt jobb i studioet.  


Som værende tre fingre på én hånd sa Charlotte Perriand selv om samarbeidet med den sveitsiske designeren og hans fetter Pierre Jeanneret, og de tre jobbet tett sammen både kreativt og praktisk. Perriand tok mange notater fra den sveitsiske mesteren, men omvendt lærte Le Corbusier også mye av Perriand. Hun delte Corbusiers tanker om at lamper ikke er dekorative elementer uten grunn, men heller funksjonelle og tekniske verktøy i hjemmet. Brukbare former – hun var arkitekt før designer. Men på samtidig var hun en stor forkjemper for bevegelse, og møblene hennes er typisk preget av mange bevegelige ledd.  

Et fantastisk lampeeksempel på Perriands tegninger under ”kråkens,” som Le Corbusier kalte seg selv, vinger, er den vakre Applique Cylindrique.  

Lampen ble designet for hennes fjellhytte Le Vieux Matelot i 1930-tallet, og viser hennes tidlige interesse for de bevegelige skjermene, men også hennes tidlige forståelse av godt lys. Lampen dimmes enkelt med et enkelt trykk på skjermen, og lyset kan pekes akkurat dit du trenger det.  

Potence Pivotante og tiden med Jean Prouvé og Japan

Da Charlotte Perriand gikk ut av Corbusiers skygge og inn i sin egen suksessfulle karriere, som New York Times skrev, begynte hun å jobbe med Jean Prouvé. Prouvé var, som Perriand selv, glad i metall – og man kan merke samarbeidet mellom de to når man ser på både Perriands lamper og Prouvé lamper.  



Se Jean Prouvés lamper her!

Under krigen designet de to brakker og møbler til midlertidige hus, men da Frankrike overga seg til aksemaktene i 1940, reiste Perriand til Japan. Her var hun konsulent og hun hjalp det japanske handels- og industridepartementet. Rund

t slutten av krigen ble Perriand tvunget til å gå i eksil i Vietnam, hvor hun leste om asiatisk trearbeid og fletting, noe som vekket en interesse i henne og fikk henne til å se mot naturlige materialer igjen.  

Et fantastisk lampeeksempel på Perriands tid med Jean Prouvé er den vakre Potence Pivotante, som akkurat som det forrige lampeeksempelet bruker bevegelse i designet. Lampen ble designet av Perriand i 1939 rett før avreise – og kjenner man Jean Prouvés Potence, som først ble tegnet i 1950, er det ingen tvil om at man kan se likheten mellom de to – men Charlotte Perriands variant er altså originalen.

Etterkrigstiden, Charlotte Perriands Pivotante À Poser og storhetstid

Store, imponerende skisteder, League of Nations FN Bygning og Air France kontorer i London, Paris og Tokyo. Slik høres bare noen av de flaggskipene som Charlotte Perriand tegnet etter hun kom hjem til Frankrike.  


Hun jobbet med Jean Prouvé igjen gjennpm 1950-tallet, og Perriand og Le Corbusiers veier krysset igjen da hun tegnet kjøkkenene i den ikoniske Unité D’habitation.  

En fantastisk lampe som Charlotte Perriand skapte i akkurat denne tiden var den enormt vakre Pivotante a Poser. Nok en gang er bevegelse et tema som merkes gjennom hele lampen, og som et sceneteppe kan metallskjermen trekkes til side og avsløre den eksponerte lyskilden – eksponerte lyskilder preget også Le Corbusiers interiør på denne tiden – og lampen kan slås av og på, på ledningen. Den lille formen gjør at du kan flytte den rundt og bruke den hvor du vil.  


Charlotte Perriand fortsatte med å skape resten av livet, og etterlot seg et bredt spekter av møbler, lamper og bygninger. Vi har prøvd å gjennomgå livet hennes sett ovenfra – men vi har kun skrapet i overflaten. Det finnes mange steder hvor du kan lære mer om henne – blant annet i hennes selvbiografi Une Vie de Création - og vi håper vi har vakt interessen din. Perriand dør i 1999 i en alder av 96 år i Paris.